http://83109-www.web.tornado-node.net/images/stories/com_form2content/p1/f24/2.jpg
Implantatbehandling
Hva er et implantat?
Det er mulig å erstatte nesten alle tapte tenner med implantat. Behandlingen innebærer at man opererer en liten skrue i titan inn i kjevebenet. Denne erstatter roten som mangler. På den festes siden en krone eller bro.

Tannerstatning med implantater er en gjennemprøvet behandlingsmetode med en lang klinisk dokumentasjon.

I over 30 år har det vært hjelp å få i form av implantater. I nesten alle tilfeller går det å få tenner som sitter fast og ser naturlige ut med hjelp av denne behandlingen.


De små fortennene er erstattet med implantater og helkeramiske kroner.

Mer om implantat
Grunnstoffet titan kan aksepteres av kroppen nesten som om det var dens eget vev. Dette gjør at pasienter kan få nye røtter fremstilt i titan som vokser fast i kjevebenet.

Med en liten operasjon kan tannlegen feste titanskruer, eller fiksturer som det kalles på fagspråket, i kjeven. På fiksturen festes siden en såkalt distanse som stikker ut en bit gjennom tannkjøttet. En krone eller bro limes eller skrus deretter fast på distansen.

Når behandlingen utføres er det viktig at pasienten er frisk, men også pasienter med medisinsk balanserte sykdommer kan få implantater. Høy alder er sjelden et problem.

Komplikasjoner er uvanlig Inngrepet skjer vanligvis ved hjelp av lokalbedøvelse og er smertefritt. I løpet av de neste dagene etter operasjonen kan det forekomme hevelse og verking.

Alvorlige og omfattende komplikasjoner er ytterst uvanlige. I noen få tilfeller kan det hende at implantatet ikke fester i kjevebenet. I blant gjør man da om operasjonen. Alternativet er å feste implantatet på færre fiksturer enn hva som var planen fra starten av behandlingen.

Benets kvalitet er avgjørende Tap av en eller flere tenner gjør at benet der tannroten satt, understimuleres. Det kan føre til at benet sakte løses opp. Fordelen med implantat er at benet stimuleres og at oppløsningen av benet ofte stopper opp.

Jo lenger man venter med implantatbehandling, desto større er risikoen for at det ikke er nok ben å feste fiksturer i. I de tilfeller der kjevebenet er kraftig oppløst går det i blant an å transplantere inn ben. Dette gjøres for at fiksturer med større sikkerhet skal kunne feste seg i benet.

Benets kvalitet er avgjørende for hvor mange fiksturer som får plass. I en helt tannløs kjeve er det vanlig at tannlegen fester seks fiksturer. På fiksturene kan det siden festes en bro med nye tenner.

I blant er det ikke mulig å feste så mange fiksturer. Alternativet kan da være en avtagbar protese, en såkalt dekkprotese. Til tross for at den er avtagbar har den et bra feste mot fiksturene og glir ikke rundt som en protese ofte gjør.

Når det mangler enkelttenner Implantat er et mer skånsomt, holdbart og vanligvis mer estetisk alternativ til bro som har vært den vanligste behandlingen for å fylle tannluker fram til nå. Broen støtter seg nemlig på tennene foran og bak tannluken, noe som innebærer at tannlegen ofte må slipe ned frisk tannsubstans for å få plass til broen.

Når mange tenner mangler Når mange tenner mangler eller når de tenner som er igjen er av dårlig kvalitet går det ikke alltid å feste en bro med en god prognose. Tidligere har protese vært den vanligste behandlingsmetoden i slike tilfeller. Den festes med små kroker eller klammere til de gjenværende tennene. Den kan også festes mot tannkjøttet omtrent som en sugekopp. Ulempen er at det kan være vanskelig å venne seg til en protese ettersom det kan gnage og føles som den løsner.

Med hjelp av implantat er det nå mulig å få fastsittende tenner som erstatning for protesen. Undersøkelser viser at 90 prosent av alle implantater som lages i helt tannløse kjever blir vellykede.

Steg for steg
Her følger en kort beskrivelse av implantatbehandling. Beskrivelsen gjelder for en enkelt fikstur (singelimplantat). Omtrent samme prosedyre gjelder for implantater i en helt tannløs kjeve. Forskjellen er først og fremst at man bruker flere fiksturer.

Fiksturinnsetting
Med en nøyaktig operasjonsteknikk plasserer tannlegen fiksturen i kjevebenet. Operasjonen tar vanligvis mellom èn og to timer og er smertefri.



Tilhelingsperioden
Når operasjonen er ferdig begynner tilhelingsperioden. Lengden på denne perioden er avhengig av flere faktorer som bl.a kvaliteten på benet, type implantat brukt etc. Tidligere fulgte man en fast protokoll som sa 6 mnd i overkjeven og 3 mnd i underkjeven. Nå kan tenner settes inn umiddelbart etter innsetting av implantatene.

I dag er også mulig i visse egnede tilfeller å feste tennene i løpet av noen få dager etter den første operasjonen. Dette gjelder først og fremst underkjevebroer og singelimplantater.

Tannlegen kan bruke en såkalt 1-stegsteknikk som innebærer at en liten topp stikker ut gjennom tannkjøttet. Fortsatt er den eldre 2-stegsteknikken den mest brukte da dette er den teknikken som til nå har gitt gode resultater og er best dokumentert. Dette betyr at tannkjøttet dekker over fiksturen i tilhelingsperioen.

Distansetilkobling
Når benet har vokst rundt fiksturen sitter den fast. Man kan si at fiksturen er den nye tannroten. Det er nå klart for å forlenge den med en distanse. Ved 1-stegsteknikk behøves det ingen ny operasjon. Ved 2-stegsteknikk gjør tannlegen et mindre inngrep for å finne fiksturen under tannkjøttet. På distansen festes deretter den nye tannen, det vil si en krone, protese eller bro.

Det protetiske arbeidet Vanligvis påbegynnes fremstillingen av den nye tannen i løpet av noen uker etter at distansen er festet. Arbeidet innledes med at det tas et avtykk i munnen. Deretter følger ytterligere 1-6 besøk. I løpet av disse besøkene bestemmer pasienten og tannlegen utseende og form på tannen eller tennene som skal settes inn.